No er eg på plass på Bali som Spire sin representant på FN sin klimakonferanse. Bali gir definitivt ei nydeleg ramme rundt desse forhandlingane. Det er utruleg masse som føregår her nede desse dagane, og eg skal prøve å få med meg så mykje som mogleg. Det blir altså minimalt med tid til å ligge på stranda eller ved hotell –bassenget.. Ein ting er i alle fall sikkert; dette kjem til å bli utfordrande forhandlingar! Eg var observatør på eit plenumsmøte i dag, der delegatane brukte godt over 1 time i forsøk på å komma til einigheit om kva sak dei skulle ta opp først i dagens program. Det verkar som om gruppa med utviklingsland (G77 og Kina) er tydeleg ute etter å statuera eit eksempel allereie i byrjinga av konferansen. Dei akter ikkje å væra noko push- over. Pakistan, som var ’head of chair’ for G77, utrykte at dei ville heller ta diskusjonane her og no, i plenum, og ikkje i korridorane i Bali.

Spire, Utviklingsfondets Ungdom gav i dag Erik Solheim vår klimaredigerte utgave av Norges Lover. Vi kledde opp Solheim i ski og topplue og spør om det er skiføret i Norge som bør være det viktigste fokuset i klimadebatten. Vi mener fattige mennesker i Sør er de vi må tenke på i forhold til klimaødeleggelser.

Onsdag 10. oktober er Spire tilrettelegger for foredraget Himmel og Hav på Blindern. I samarbeid med Forum for utvikling og miljø har Spire invitert klimaforskerne Inger Hansen-Bauer og Cecilie Mauritzen til Auditorium 2 i Helga Engs hus.

FNs klimapanel (IPCC) brakte med sine rapporter diskusjonen rundt klimaproblemene for alvor på banen igjen første halvdel av 2007. Nå som høsten nærmer seg kan det virke som om debatten rundt den globale oppvarmingen ikke ”fenger” like mye som før, og politikerne snakker ikke lenger like ofte om ”kampen før miljøet”. Var det tomme lovord vi fikk servert i vår?

I forbindelse med lansering av kampanjen aKUTT arrangerer Spire, Utviklingsfondets ungdom et halvdagsseminar i Oslo 13. august. aKUTT krever at Norge skal følge blant andre Englands eksempel og lovforplikte reduksjonen i klimautslipp.

Global oppvarming har enorme konsekvenser for både mennesker og annet liv på jorda. Ikke minst vil klimaendringene ramme de som allerede er dårligst stilt – fattige og marginaliserte grupper i sør. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 0,6 ° siden førindustriell tid. Oppvarmingen vil gå atskillig raskere i tiden fremover. Vi kan derfor ikke vente med å redusere utslippene.

Fattige mennesker i Sør er i dag mest sårbare overfor klimaendringer, og endringene truer allerede livsgrunnlaget deres. Maldivene står i ferd med å forsvinne da havnivået stadig stiger. Dette til tross for at deres egen andel av CO2 utslipp er minimal, og at de selv ikke er skyld i de klimaendringene som truer deres liv. I afrikanske land er småbøndene de aller fattigste og mest marginaliserte, og endringer i nedbørsmønsteret og økt tørke som følge av de menneskeskapte klimaendringene gjør deres situasjon enda mer sårbar. Konsekvensene i Norge vil i fremtiden være en økt strøm av klimaflyktninger.

Når orkaner eller andre naturkatastrofer forekommer, trekkes gjerne den globale oppvarmingen inn i bildet. Ekstremvær og global oppvarming sees ofte som to sider av samme sak, og vi får høre igjen og igjen at vi kommer til å se mer av disse katastrofene i fremtiden. Imidlertid vet vi lite om hvordan orkaner fungerer, og hvordan de responderer på klimaendringer. Riktignok er vanndamp en komponent som er med på å drive orkaner, men varmt hav alene er langt fra tilstrekkelig for orkandannelse. Det er mange mekanismer som virker sammen for å påvirke utviklingen av en orkan, og fremtidige endringer i en eller fler av disse drivmekanismene kan derfor gi mange ulike utslag.

Klimaendringene er reelle og menneskeskapte, slo FNs klimapanel fast i februar. I deres siste rapport oppsummerer de hvordan klimaendringene påvirker naturen og menneskenes livsgrunnlag. Det er dyster lesing – hvis man ikke tar konsekvensene på alvor og gjør noe med faresignalene.

De rike landene har hovedansvaret for klimaendringene, men det er utviklingslandene og de fattigste i disse landene som rammes hardest av klimaendringene, skriver Aksel Nærstad i Utviklingsfondet i en kronikk i Dagbladet. Nå er det klima for fattigdom. Er det også klima for at Norge og andre rike land tar ansvaret for sine handlinger?

Slagordet for Verdens sosiale forum er ”en annen verden er mulig”. Organisasjoner og andre engasjerte mennesker møttes i Nairobi i januar for å diskutere og jobbe sammen med temaer vi vil forandre – nettopp for å gjøre verden til et bedre sted. Og da ikke for oss rike, bortskjemte i Nord, men for de som lever under totalt andre omstendigheter enn oss.