Klimaendringer

Hvilke konsekvenser har klimaendringer for folk i Sør?

Miljø og utvikling

Er det mulig å utrydde fattigdom uten å ødelegge miljøet samtidig?

Sult og matsikkerhet

Er det mulig å løse sultproblemet uten å satse på landbruket?

Sosial mobilisering

Hvordan kan lokale organisasjoner bidra til langsiktig utvikling?

Genmodifisert mat

Mais er en av GM-plantene det dyrkes mest av.

Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Formålet er å overføre nye egenskaper til planten som det er vanskelig eller umulig å få fram ved vanlig planteforedling. Genmodifisert mat skiller seg fra annen mat ved er at den består av, inneholder, eller er fremstilt ved hjelp av GMO.

I dag er bare fire arter GMO som dyrkes i betydelig grad. Dette er soya, mais, oljeraps og bomull. Etter et tiår med kommersiell dyrking av GMO er det fremdeles bare to egenskaper som dominerer, nemlig motstandsdyktighet mot sprøytemidler og resistens mot noen insekter. Over 80 prosent av arealet der det dyrkes GMO er fordelt på kun USA, Argentina og Brasil. Bare fem andre land dyrker GMO i vesentlig grad. Dagens situasjon viser altså at genmodifiserte planter så langt ikke bidrar særlig til å møte behovene til småbønder i utviklingsland. Derfor blir en diskusjon om GMO, fattigdom og sult en hypotetisk diskusjon om hva genteknologien kanskje en gang i framtiden vil kunne bidra med i den globale matforsyningen.

Usikker teknologi

Dagens metoder for å overføre gen fra en organisme til en annen er upresise og lite forutsigbare. Man vet ikke hvor mange nye gener man overfører, hvor de havner i forhold til egne gener til planten eller hvordan det nye genet påvirker uttrykket av egne gener. Knapt noe forskning er gjort på mulige helseeffekter av å spise GMO. De mest sannsynlige helseeffektene av GMO-konsum vil trolig dreie seg om en ytterligere økning i allerede eksisterende kroniske sykdommer som allergi, mat-intoleranse og stoffskifteendringer. Dyrking av GMO har også reist en rekke miljøbekymringer som tap av biologisk mangfold og utvikling av sprøytemiddelresistens hos ugras.

Uønsket

Det er bred motstand mot GMO verden over blant forbrukere, bonde – og miljøorganisasjoner. I tillegg til risikofaktorene knyttet til GMO, skylles motstanden også rollen til multinasjonale selskaper i produksjonen av GMO og den kontrollen det gir dem over matproduksjonen. Det er internasjonal enighet om at GMO må reguleres på annen måte enn vanlig mat. Hele 143 land har sluttet seg til Cartagena-protokollen for biosikkerhet viss formål er å sikre en trygg forvaltning av GMO. Konvensjonen om biologisk mangfold har vedtatt et midlertidig forbud mot genmodifisering som gjør såfrø sterile.

Unødvendig

Det finnes en rekke alternativer til matproduksjon som gjør GMO unødvendig. Som direktøren for den omfattende internasjonale utredningen om landbruksproduksjon sa: ” The short answer to whether transgenic crops can feed the world is 'no'.”

Utviklingsfondet ser på dagens bruk av GMOer som et skritt i feil retning. I våre prosjekter fremmer vi lokalt tilpassede og miljøvennlige jordbruksmetoder.

Mer om GMO:
•   Dagens GMOer er uakseptable
•   - Nei til risikomais
•   Ny giv for bærekraftig småskala landbruk
•   Er GMO løsningen på klimaendinger og matkrise?
•   Kan genmodifisert mat avskaffe sult? (pdf)