Hvilke konsekvenser har klimaendringer for folk i Sør?

Når klimaet endrer seg, kan dyre- og plantearter gå tapt, fordi de ikke klarer å tilpasse seg sitt nye miljø. Tap av biologisk mangfold kan ha store negative konsekvenser for livet på jorda.

Bønder må finne frem til nye sorter som er tilpasset klimaendringene. Klimaforskere som har studert seks områder med spesielt høy biodiversitet, har i en undersøkelse publisert i tidsskriftet Nature kommet fram til at mellom 15 og 30 prosent av alle de ulike artene som lever i disse områdene kan være utryddet innen 2050. På verdensbasis kan rundt en million arter være utrydningstruet, hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres.

Menneskeskapte endringer

At klimaet forandrer seg er ikke noe nytt. Det som er nytt er at menneskelig aktivitet bidrar til endringene. Ved blant annet å brenne kull, olje og gass og å hogge ned skog og annen vegetasjon, bidrar vi mennesker til å øke mengden med karbondioksid i atmosfæren.

Økt mengde karbondioksid i atmosfæren kan føre til:

• Høyere temperaturer
• Endringer i nedbørsmønster
• Mer tørke i allerede tørre områder
• Mer ekstremt vær
• Høyere vannstand

Naturlige klimaendringer har normalt skjedd mye saktere enn de endringene vi ser nå. Fordi endringene har gått gradvis har planter og dyr i stor grad har klart å tilpasse seg, ved for eksempel å etablere seg i nye områder eller utvikle nye egenskaper. Dagens menneskeskapte klimaendringer skjer mye hurtigere enn tidligere. Det er derfor tvilsomt om de naturlige mekanismene vil fungere like bra nå.

Spiller det noen rolle?

Det er lett å skape engasjement når en hval eller en pandabjørn er utrydningstruet fordi noen for eksempel jakter på den. Det er ikke like lett å skape engasjement når insekter eller gress-sorter forsvinner på grunn av utslipp av klimagasser. Og er det egentlig så farlig om en spesiell type veps eller strå forsvinner fra jordas overflate?

Poenget er at naturen er et komplisert spill som vi bare har begrenset kunnskap om. Hvis de gressartene som vokser i tørrlandsområdene i Afrika, ikke lenger er i stand til å vokse der, vil dette få store konsekvenser for de dyrene og menneskene som er avhengig av disse beiteområdene for å overleve. Forsvinner en liten plante eller et lite dyr fra regnskogen i Brasil, kan det hende vi går glipp av en viktig medisin.

Et problem for fattige bønder

For mennesker som er direkte avhengig av naturressursgrunnlaget for å overleve får klimaendringer dramatiske konsekvenser. Kanskje rekker ikke de vanlige bønnesortene i Honduras eller peanøttsortene i Malawi å modnes, hvis vekstsesongen forkortes? Kanskje har risbøndene i Laos behov for nye sorter ris hvis temperaturen øker?

Hva kan gjøres?

Selv om vi stanset alle klimagassutslipp i morgen, ville fortsatt klimaendringer funnet sted. Derfor, og fordi det er lite sannsynlig at utslippene stanser i morgen, er det nødvendig å sette folk i stand til å tilpasse seg de endringene som finner sted.

En måte å håndtere dette på, er å finne frem til nye sorter som er bedre rustet mot endringer i klimatiske forhold. Utviklingsfondet støtter dette arbeidet.

• I Malawi støtter vi arbeidet med å utvikle peanøttsorter som tåler tørke bedre og som modnes raskere enn tidligere sorter.

•  I Nicaragua, Guatemala og Honduras støtter vi arbeidet med å utvikle nye bønne- og maissorter, spesialtilpasset ulike klimasoner.

•  I Nepal, Vietnam, Laos og Bhutan støtter vi bøndenes arbeid for å finne rissorter som er tilpasset ulike vekstforhold.

Sikring av det biologiske mangfoldet i jordbruket er en god strategi for å gjøre bønder mer tilpasningsdyktige for klimaendringer. Småbønder som kun dyrker en eller to planter blir svært sårbare for ustabilt vær, som tørke og forsinket regntid. Hvis man derimot tar vare på og dyrker et mangfold av lokale sorter og vekster er man tryggere i forhold til hvordan klima utvikler seg. 

• Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)
• Plantetraktaten
• TRIPS
• UPOV
• Genteknologiloven
• Bioteknologiloven

• Sabima - samarbeidsrådet for biologisk mangfold
• GENNYTT -  nyhetsbrev om mat og genteknologi
• Fagrådet for genressurser
• Senter for biosikkerhet
• Fridtjof Nansens Institutts (FNI) sider om biologisk mangfold og biosikkerhet
• Koalisjonen «No patents on seeds»
• Bioteknologinemnda
• Mattilsynets sider om genmodifisering
• Famers rights