Zambia

Ressurser og økonomi

I løpet av 40 år har Zambia falt fra å være et land med middels lav inntekt, til å bli et lavinntektsland. Selv om Verdensbanken igjen regner Zambia for å ha et middels inntektsnivå har det vært en negativ utvikling. Dette har funnet sted på tross av at Zambia er rikt på viktige naturressurser som god jord, vann og mineraler. Rundt 85 prosent av befolkningen er knyttet til landbruk, mens kobberindustrien er den viktigste kilden til eksportinntekter.

Fattigdom legger press på naturressursene ettersom behovet for å sikre sitt levebrød tvinger lokalbefolkningen til overutnytting. I løpet av de siste tiårene har Zambia opplevd tørke og flom oftere enn tidligere.

En kraftig liberaliseringspolitikk fremmet av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet førte til store nedskjæringer i offentlig sektor på 1990-tallet og privatisering av gruveindustrien. Skatteinntektene fra kobberindustrien har vært små. Dette har imidlertid bedret seg noe etter at Norad har bistått med å reforhandle noen av avtalene med disse kobbergruvene.

Zambia er blant landene Norge har hatt lengst, sammenhengende utviklingssamarbeid med.

Politikk

Den politiske situasjonen har de siste årene vært turbulent, men landet har vært spart for åpen konflikt. Kenneth Kaunda, fra frigjøringspartiet UNIP, ble president etter frigjøringen fra Storbritannia i 1964. Til tross for at landets økonomi gikk i utforbakke, satt Kaunda med makten helt til Zambia gikk over til flerpartisystem med folkevalgte presidenter i 1991. I september 2011 ble Michael Sata fra partiet Patriotic Front valgt som president. Dette er første gang siden innføringen av demokrati at presidenten kommer fra et annet parti enn Movement for Multiparty Democracy. Michael Sata har hatt en mye krassere tone mot utenlandske gruveselskaper enn tidligere presidenter.

Zambia ligger høyt oppe på korrupsjonsstatistikken, og dette er en utfordring for ulike aktører som ønsker å engasjere seg i Zambia. Sivilsamfunnet har begrenset innflytelse.

De fleste bor på landsbygda

Jordbrukssektoren har stått for ca. 18 prosent av landets BNP siden 1990-tallet, men på grunn av stadig tørke har størrelsen på produksjonen variert. Mesteparten av maten som brukes nasjonalt blir produsert av småbønder som nesten ikke får noe støtte utenfra.

Selv om lovgivning anerkjenner kvinners rettigheter, gjør kulturelle oppfatninger og kjønnsdiskriminering kvinner til en spesielt sårbar gruppe.

I Zambia er omtrent 16 prosent av den voksne befolkningen hiv-positive. HIV/AIDS-epidemien gjør at mange menneskelige ressurser går tapt og har en negativ effekt på arbeidskraft og utvikling i landet.

Mot bedre tider?

Zambia har i senere år hatt flere gode år med økning i produksjon av mais og en rekke andre produkter, som bomull og tobakk. Dette skyldes hovedsakelig gode værforhold og jordbruksproduksjonen er sårbar for endringer i været.

Til tross for en voksende økonomi pga gruvedrift og stigende råvarepriser, er størsteparten av Zambias befolkning avhengig av bistand. I 2005 oppnådde Zambia status som Heavily Indebted Poor Country (HIPC) og kvalifiserte dermed til bortimot total gjeldsslette. I tiden som kommer blir det spennende å se om myndighetene klarer å stabilisere den politiske situasjonen, holde utenlandske gruveselskaper i ørene og samtidig opprettholde den gode veksten som har begynt på landsbygda hvor det store flertallet av befolkningen bor.